Jo. Men det falmer, når en ser den jævla krigen. Får den rett i trynet!
Jeg tok bybanen i går. Masse Ukrainere. Kvinner, bestemødre og små barn. Enda flere Ukrainere var på banen når vi skulle hjem fra byen. Jeg stanset den ene unge kvinnen. – Hvilket språk er det dere snakker?
Så var vi i gang, på engelsk. Hun fortalte hvor takknemlig hun var for å få komme til Bergen, og hvor godt de er blitt tatt imot her. De bodde på hotell. Mannen og broren var igjen i Ukraina, i krigen. – Dere er så velkommen til å være her, sa Erik.
Jeg fikk på en måte krigen rett i trynet. Kjente det i magen. Så ble følelsen litt sånn: Dritt hus! Falmet. Mer…JÆVLA KRIGEN!