Julefrokosten er en stor ting, en god opplevelse. Den ble ikke helt optimal på grunn av at vi lever i kasser og rot, men vi fikk satt sammen to mindre bord i stuen. Knall i padden! Jeg kaster blikket rundt og har mye å glede meg over her, familien min, mat på bordet, varm stue. Ups! Jeg har glemt hvitosten. Jippy!, Ja, jeg har hvitost! Når jeg gledes over små ting, vet jeg de egentlig er store -som denne ferske hvitosten i kjøleskapet. Det er millioner av mennesker som verken har kjøleskap eller hvitost. Jeg vet det. Husker på det. Når jeg skjærer av en god bit, smiler jeg takknemlig innvendig – og lykken spirer atter en gang. Jeg er så heldig.
