Jeg har alltid hatt en spire av lykke inni meg.
Men jeg smilte sjelden. Når en voksen person forteller deg at du har en stygg munn, prøver du å gjøre den usynlig. Bare latt den være der, stille og uten at den tiltrakk seg oppmerksomhet.
Jeg så etter hvert at min munn var fin, og konkluderte med at voksne sier ting som ikke er riktig -til og med for å være slem. Hvorfor? Fordi de selv ikke føler seg vel? Det var mye som skulle forståes for å kunne danne grunnlag for et godt liv.
Intuitivt forsto jeg at en del mennesker og en del tanker måtte bort fra meg om jeg skulle finne den trygge plattformen som livet fortjente. – Siv! Du må ta avstand til hva andre sier – når det ikke føles riktig, sa jeg til ung meg. Første steg til et godt liv!
På FB ble jeg fortalt at det ikke gikk an å være så lykkelig! Folk ble sur på meg. Til dem vil jeg si: En av hemmelighetene til lykke, er å glede seg i andres gleder!
Jeg ble først urokkelig lykkelig når jeg forsto evolusjonsteorien. Det å vite at jeg bare har et liv å leve, ryddet umiddelbart plass for den totale lykken å etablere seg.
– Så hallo folkens! Dere må ikke sutle bort tiden deres!, vil jeg skrike ut.
Jeg er rustet for å miste huset mitt. For jeg har alltid visst at det eneste jeg har er det jeg fyller livet mitt med. Derfor lever jeg som om livet er det eneste jeg har. Fortsatt deilig søndag! 🙂